Hvorfor ulovlige aksjoner?
Ulovlige direkte aksjon utføres som et tilskudd til vanlig dyrerettighetsaktivisme. Den 150 år lange kampen mot dyremishandling som føres parlamentarisk og lovlig, har på langt nær klart å stoppe grusomhetene. Antallet dyr som undertrykkes har derimot økt. Kampen mot dyremishandling trenger flere fronter for å øke presset og oppnå håndfaste resultater.
Animal Liberation Front (ALF), Dyrenes Frigjøringsfront (DFF) og lignende aksjonsgrupper ble startet fordi aktivister innså at den lovlige kampen alene aldri ville føre til dyrenes frigjøring.
Direkte aksjoner har flere formål. Målet er naturligvis å redde liv, noe som kan skje gjennom frigjøringsaksjoner og økonomisk sabotasje. Økonomisk sabotasje redder ikke liv her og nå, men på lengre sikt har det virkninger som kan redde uttallige dyr.
Direkte aksjon handler om å maksimere effektiviteten. Man slår til der det svir mest for dyremishandlerne - i lommeboken. Det er begjæret etter penger som driver dem. Stopper man lønnsomheten stopper man også virksomheten. De som driver overgrep mot dyr bryr seg ikke om etiske argumenter. Grådigheten og streben etter penger er hva som gjelder, derfor må man bruke virkemidler de forstår.
Direkte aksjoner er ofte ulovlig, men trenger ikke å være det. At loven definerer noe som ulovlig betyr ikke nødvendigvis at handlingen er illegitim eller feil utifra en politisk eller etisk vurdering. Mennesker har alltid reist seg – og reiser seg fortsatt - mot lover som er undertrykkende. De rettighetene vi i dag ser på som selvfølgelige har ikke kommet uten kamp. Folk har måtte kjempe hardt for å vinne fram med sine krav om rettferdighet. Ettersom dyrene ikke selv kan forsvare seg eller gjøre opprør, må vi gjøre det for dem.
Direkte aksjoner har vært brukt av mange bevegelser før oss. Dyrerettighetsaktivister er langt fra de første som bryter loven og ødelegger eiendom for å redde liv eller stoppe overgrep. Kampen for kvinners likestilling, avskaffelse av apartheid og slaveri er bare noen eksempler i en lang rekke.
Direkte aksjoner betegnes ofte som handlinger utført av ”terrorister.” Om man skal snakke om terror så er det mer betegnende for hva som skjer innenfor slakteriets vegger. Terrorisme innebærer å bruke vold, ofte mot uskyldige, for å oppnå et ønsket resultat. Dyremishandlernes påkjenninger ved økonomiske tap etter sabotasje-aksjoner kan ikke sidestilles med det de sjøl gjør mot dyrene. Hva er vel saboterte lastebiler eller knuste ruter mot ødelagte liv og bortrøvede friheter for millioner av dyr? Beriker man seg på systematiske overgrep gjør man seg selv til legitimt mål for aksjoner.
quote:
”The point is: Animal liberationists feel about all animals the same way you feel about Fido. And if you can put yourself into 80 million animals used in research every year is actually a Fido, with an individual personality, and individual feelings. Then it’s easier to understand what the animal liberationists are doing”
-Gordon Dillon, Journalist
