|
Kort guide till økt data og internetsikkerhet
 Som radikal dyreverner kan man desverre ikke ta for gitt at privatlivets fred blir respektert av politimyndighetene. For å kunne kommunisere sikkert over internet og for å bruke datamaskiner på en sikker måte, så kreves det at man gjør seg litt kjent med de krypteringsprogrammer m.m som finnes tiljengelige. Her følger litt informasjon, men tenk på at nesten ingenting er 100% sikkert og mange ting bør man ikke skrive ned overhodet...
Datasikkerhet
PGP: For å beskytte ditt eget privatliv, sensitiv informasjon og for å hindre uønkset innsyn bør du bruke programvare som er laget for dette formålet. PGP (Pretty Good Privacy) er et velkjent program som bl.a. kan brukes til å kryptere e-post, dokumenter og hele harddisker. Med PGP kan du også gjøre dokumenter du har slettet “umulig” å gjenopprette. PGP inneholder mange av funksjonene du trenger for å sikre din private datamaskin og e-postkommunikasjon.
PGP kan lastes ned gratis fra: PGP International
Sletting av dokumenter: Om du har er et dokument du ikke at andre skal kunne lese, er det ikke nok å kaste det i papirkurven og slette det. Det er enkelt å gjenopprette slettede dokumenter i ettertid. For at det ikke skal være mulig å gjenopprette dokumentet kan du f.eks. bruke funksjonen i PGP: “Delete with wiping”. Om du tidligere har slettet dokumeter uten “wiping” kan du bruke funksjonen “Wipe free space” for å gjøre det umulig å gjenopprette alle tidligere slettede dokumenter.
Kryptering av e-post: Grunnen til at man krypterer mail er at når man sender en mail går den gjennom flere servere, og ved hver enkelt av disse serverene kan systemansvarlige, hackere, og andre som har de riktige rettighetene lese din mail. En vanlig mail blir ofte sammenlignet med et postkort, men i praksis er det faktisk enda mer usikkert å sende en mail fordi det er meget enkelt å sette opp filtere ved disse serveren som søker etter interessante ord og utrykk. Hvis man derimot krypterer meldingen før man sender den blir den helt uleselig med mindre man har riktig nøkkel og passord til denne nøkkelen.
Det som gjør at PGP er så ypperlig til email er at den er basert på offentlig nøkkel prinsippet. Dette betyr i praksis at du har to nøkler, en offentlig, og en privat. Den offentlige kan kun brukes til å krypterer meldinger, så den kan du trygt publisere og gi til hvem som helst. Den private nøkkelen brukes til å dekryptere meldinger, så det er nødvendig å holde denne for seg selv. PGP (nevnt tidligere) er ypperlig til kryptering av e-post.
E-post med anonym avsender: Det kan mange ganger være nødvendig å sende e-post uten at mottakerne kan se hvem eller hvor den er sendt fra. En enkel og sikker måte å gjøre dette er å bruke en webbasert, anonym
remailer. Slike remailere sender e-posten via flere servere og gjør det nærmest umulig for politiet å spore hvor e-posten opprinnelig kommer fra (hvilken by, hvilken maskin). Det sikreste er allikevel alltid å bruke en offentlig maskin, ikke sin private, selv om anonyme remailere skal være nokså sikre. Vær oppmerksom på at det kan ta fra 1-24 timer fra du sender e-posten til den kommer fram, når du bruker anonyme remailere. Det finnes flere anonyme remailere, en av dem finner du her: Riot Remailer
Anonymitet på internet
Hver gang du går inn på en webside blir din ip-adresse registrert i en logg på den serveren du besøker. Ved hjelp av denne ip-adressen er det relativt lett å finne ut hvem du er.
Hva er IP-Adresse: Alle maskiner som er knyttet opp mot Internet har en unik ip-adresse slik at de kan identifiseres og skilles fra hverandre. Ip-adressen består av fire tall fra 0-255 adskillt med med et punktum (f.eks. 127.101.53.1). Siden disse adressene er unike og ikke to maskiner kan bruke samme ip-adresse samtidig, er det vanligvis ganske lett for noen å finne ut hvem du er tilgang til nettet, så bør du bruke et anonymitets proxy. Disse skjuler ip-adressen din, slik at kun adressen til proxyet blir registrer når du besøker en webside. For å øke sikkerheten når du bør du bruke et proxy.
Hva er Proxy: Proxy er en server som fungerer som et mellomledd mellom to maskiner. Det betyr at hvis du bruker et proxy når du skal se på en webside, så kobler du deg bare opp mot proxyet, og proxyet kobler seg opp mot de webserverne og henter de siden du ønsker. Siden det er kun proxyet som kobler seg opp mot webserveren er det kun det som bli registrert i webserverens logger. Dermed kan du gå inn på sider uten at det kan spores tilbake til deg, med mindre politiet får tak i loggene til proxyet, noe som er relativt vanskelig særlig når det gjelder seriøse anonymitets proxyer.
|
